Mental trening!

Heisann!

Denne gangen er det mental trening som er temaet. Jeg har fått i oppgave å beskrive to metoder for trening mentale ferdigheter som kan være nyttig for min idrett (basketball), deretter lage en periodeplan på to uker som hvor jeg benytter meg av disse. I etterkant skulle jeg skrive komme med evalueringer av disse to ukene.

Mental trening

Med mental trening så er det snakk om prosedyrer og øvelser som øker utøverens evne til å bli mer effektiv og bedre forberedt mentalt når han/hun jobber opp mot idrettsrelaterte mål. Man kan hovedsakelig dele treningen inn i 4 basisteknikker; Målsetting, avspenning, visualisering og indre dialog. Det finnes også en treningsmodell for mental trening kalt «Wheels of excellence», av Kanadieren Terry Orlick. Denne modellen består av 7 komponenter, nemlig: Tro på deg selv, Positive bilder av deg selv, Fullstendig fokus, Mentalt forberedt, Distraksjonskontroll (også kalt refokusering), og konstruktiv evaluering av deg selv. Innenfor treningsmetodene jeg har tatt for meg kommer er det viktig å ha iværtfall noen Orlick sine komponenter i bakhodet, uten disse komponentene i mental trening blir treningen ufullstendig.

 

Periodeplan Jacob Shah Tennes, Basketball og toppidrett vinter 2017

Nivå: 2. Divisjon herre

Mål: Lavere spenningsnivå og bedre teknikk ved straffeskudd







 

Avspenningsmetode Mindfulness (metode 1)

Mange idrettsutøvere sliter med feil spenning/aktiveringsnivå. Personlig sliter jeg med for høy aktivering under kamp. Dette vil resultere i at kroppen bruker unødvendig mye energi og fokus på ting som er uvesentlig, noe som vil resultere med at prestasjonen synker. Da må man senke spenningsnivået. Når man skal senke spenningsnivået kan det være nyttig å benytte seg av avspenningsøvelser.

 Avspenningsøvelsen jeg skal ta for meg kalles Mindfulness, og varer inntil 30 minutter. I den typen Mindfulness jeg har tatt or meg bruker man en slags instruktørstemme og du må bare fokusere og gjøre det han/hun sier. Jeg har ingen instruktør så jeg valgte å bruke en Youtube-video. I denne videoen Hører man en myk kvinnestemme som instruerer deg i å fokusere, spenne og slappe av i hver enkel del av kroppen. Samtidig som hun gjør dette minner hun deg også på at du må puste godt med magen og slappe av i nakken, som man ofte kjenner stresset først. Jeg bruker denne videoen med en damestemme fordi den er ganske lang, og jeg syntes stemmen hennes er behagelig. Du burde prøve litt forskjellig og finne ut hva som funker for deg selv. I mens man hører på videoen og fokuserer på avspenningen er det viktig å være mentalt beredt, og ha fullt fokus på avspenningen (fra Orlicks modell). Er man ikke mentalt tilstede og fokuset går alle andre veier kan du like godt la være.

 

Visualisering Før straffeskudd (metode 2)

Når man visualiserer ser man for seg, gjerne med bevegelser noe man skal/har gjort i hodet. I Idrettslig sammenheng så visualiserer man oftest i forkant av konkurranser så man er bedre forberedt på nøyaktig hva arbeidsoppgavene vil være.

Metoden jeg har valgt er tatt fra en av yndlingsspillene mine Ricky Rubio (Point-guard hos Minnesota Timberwolves). Før hver straffe han skyter, så lukker han øynene og går igjennom skuddet i hodet med tydelige overdrevne bevegelser. Så når han får ballen av dommeren er det bare å gjøre nøyaktig det samme som han akkurat gjorde. Klarer man å kopiere likt vil ballen gå inn 10/10 ganger. Når du bruker denne visualiseringsøvelsen er det utrolig viktig at du gjør ALLTID gjør det. Hvis du slutter å visualisere til tider vil treningen være bortkastet. Her er det viktig å ha positive bilder og tro på det selv. Hvis du ser for deg ballen gå igjennom kurven før hvert skudd vil det bli lettere å treffe også. Man må så klart også ha fullstendig fokus.

 

Evaluering

Når det gjelder trening er det ytterst sjeldent man merker resultater etter bare 2 uker med trening. Men når det gjelder visualiseringsmetoden, så er det noe jeg allerede har brukt i over 2 år, og det er noe som skiller meg markant fra resten av laget. Før traff jeg mellom 30-40% (ca. det samme som lagkameratene mine). Men nå treffer jeg 80-90% på både trening og kamp. Visualisering er noe som har hjulpet meg veldig mye.

Når det gjelder avspenning så fikk jeg sjansen til å se om det var blitt noe bedre. Dette var to uker med mye stress fra mange områder utenom basketball (skole, venner, kjæreste og jobb), så aktiveringsnivået har vært høyt generelt. Under kampen jeg hadde første lørdagen så merket jeg ikke noe betraktelig forskjell etter bare to økter. Men på både jobb og skolearbeid, så merket jeg en liten forskjell. Jeg pustet roligere med magen når jeg stresset på jobb og jeg klarte å senke skuldrene når jeg hadde dårlig tid med skoleoppgaver før trening. Så jeg er rimelig sikker på at om jeg fortsetter å ha avspenning regelmessig så vil aktiveringsnivået også bli merkbart lavere også unner konkurranser. Mental trening fungerer bra på for idrett og ellers i livet, og er uten tvil noe jeg kommer til å fortsette med.

 

Kildene mine har vært:

https://psykologisk.no/2014/02/hva-er-egentlig-mental-trening/

http://www.mindful.org/meditation/mindfulness-getting-started/

http://www.yogakurs.no/artikler/savasan.html

Treningslære, Gyldendal, Asbjørn Gjerset

Og Erik Solberg :)

Mekanisk/organisk analyse av et grunnskudd og bevegelsesprinsippene i forhold til Basketball

Et grunnskudd er en av de to vanligste teknikkene man scorer mål med i basketball (den andre er lay-up). I dette innlegget skal jeg foreta en organisk og mekanisk analyse av denne teknikken for å få kunnskap om hvordan den egentlig utføres. Jeg skal se på hvilke normer som gjelder for at et grunnskudd skal være så bra som mulig ved å se på de aller beste og vurdere dem i forhold til meg selv. Til slutt skal jeg forklare bevegelsesprinsippene vi har i forhold til basketball

   FASEINNDELING

Man kan dele et grunnskudd i tre faser

1.      svikten/motbevegelsen: her starter du skuddet. Det første du gjør er å gå ned i beina for å få kraft til skuddet, samtidig som du får bedre balanse til skuddet. Samtidig som du holder armen du skyter med bak ballen og den andre til å støtte ved siden av.

2.      Den eksentriske fasen til beina: Her skal du bevege deg rett oppover med strak rygg. Hvis du ikke har balanse og beveger deg rett opp blir skuddet skeivt.

3.      «releasen»: Nå skal du føre skuddarmen din fra en 90 graders posisjon til å bli helt utstrekt i retning av kurven som det er viktig å holde blikket på. Når du strekker ut armen er det viktig å få med kraften fra beina for at buen til ballen skal bli så lang som mulig. Når armen er strukket ut over hodet er det viktig at du bare holder ballen med fingrene og ikke håndflaten, fordi nå skal du få «backspin» på ballen. Det er viktig at man får ballen til å spinne fordi da blir arbeidsveien til hånda lengre og det blir overført mer kraft til ballen. «Backspin» vil også gjøre at ballen lettere går inn i kurven om du ikke «swisher» men treffer kanten av kurven. (Ballen vil lettere gå inn i kurven fordi den lander mykere eller blir dempet mer av kurven som gir litt etter pga. fjæring, når den har en rotasjon bakover).

 

Organiske momenter

Hvilke ledd er i bevegelse?

Bevegelsen i et grunnskudd starter i kneleddet når man bøyer seg litt ned i en svikt. Etter kneleddet har blitt bøyd så bøyer man overkroppen litt frem og beveger kuleleddet i skulderen slik at skuddarmen har albuen rett foran brystet. Det andre skulderleddet beveger seg litt, men bare nok til å hvile hånden på siden av ballen som en støtte. Samtidig som skuldrene beveger armene i riktig retning så bøyes albuene så du får lagt fingertuppene til skuddarmen under ballen. Håndflaten kommer under ballen ved at du bøyer håndleddet bakover. Nå som du har riktig vinkel på albueleddet, og ballen ligger godt på fingertuppene med skuddhånden og den andre støtter godt på ballen går man inn i fase 2.

Nå er ballen plassert riktig, du er kommet ned i svikten og skal opp. Igjen er det kneleddet som retter seg ut. Så går skulderleddene oppover så du får en høy vinkel. Deretter strekkes ankelleddet og albueleddet samtidig ut for å utvikle mest mulig kraft ved å bruke kraften fra beina ut i ballen. Til slutt er fase 3 hvor ballen ruller bakover, ut av skuddhånda sine fingertupper når håndleddet bøyes i retning av kurven.

I denne teknikken vil man fort slite med å skyte likt hver gang om man ikke har tilstrekkelig med styrke i disse musklene (selv om man kan hente inn mye kraft fra beina med bra teknikk). Godt trent knestrekker vil også hjelpe deg med balanse og kraft i skuddet. Godt trent strekkapparat vil også hjelpe det er et hoppskudd, fordi du kommer høyere opp og får bedre vinkel i forhold til kurven og motstandere. Bukmusklene og den lange ryggstrekker vil hjelpe deg. Fordi om kjernemuskulaturen din ikke er godt nok trent vil du slite med å holde stabiliteten gjennom skuddet, og da blir ofte skuddet skeivt.

Imens kjernemuskulaturen(bukmusklene) og deltamusklene jobber mest for å opprettholde stabilitet. Så i disse musklene vil det lønne seg å trene utholdende styrke (muskelfibertype I). I Motsetning til musklene i kne, albue, ankel og håndledd som må jobbe veldig eksplosivt for at man skal få utviklet nok kraft. Her vil det lønne seg å trene først maksimal og når man har nok generell styrke, trene eksplosivt (muskelfibertype IIX og gradvis IIA).

 

Når man skal ta et grunnskudd vil det ofte lønne seg å holde pusten, litt på samme som når man skyter i skiskyting. «Du må innarbeide en puste- og avtrekksrutine som er slik at du trekker av i det du har pustet halvveis ut, og holder pusten et lite øyeblikk (ca 2. sekunder)» (Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008). Det Bø sier gjelder også i basketball, bare at man som regel ikke er like andpusten i basketball som man er i skiskyting. Man har mye mer pauser og innbytter i basketball i motsetning til skiskyting som er en kontinuerlig utholdenhetsidrett. Men alle spillere utvikler seg en form for pusterutine som funker for dem selv, men de aller fleste vil si at de holder puste fra de har en svikt i beina til ballen har forlatt fingertuppene. Høy puls og at man er tung i pusten er en av hovedårsakene til at proffe spillere bommer (forsvaret er den største årsaken).

 

Nervesystemet/ledningsnettet                                                                                                                 

Når du ser en mulighet til å ta et skudd så bruker du synet. Hjernen tolker det du ser og tar avgjørelsen at du skal sende elektriske signaler fra det sentrale nervesystemet fra hjernen, nedover ryggraden og ut til musklene. Da får musklene beskjed om å utføre teknikken, som til slutt skjer automatisk uten at du ikke skal behøve å fokusere på noe annet enn kurven. Det perifere nervesystemet har lite til ingenting med et grunnskudd å gjøre.

 

Bevegelsesprinsipper

Et grunnskudd starter med en motbevegelse for å hente kraft til skuddet med beina plassert ganske relativt bredt for å ha mest mulig stabilitet (om du ikke er stabil blir skuddet inkonsekvent). Etter motbevegelsen starter en sentralbevegelse fra magen og ut til fingertuppene. Etter motbevegelsen er resten av bevegelsene veldig eksplosivt med veldig høy forkortningshastighet.

 

Kordinative momenter

Hvilke kordinative egenskaper er sentrale

I et grunnskudd vil det hovedsakelig være kraftinnsatsen din som er sentral av de kordinative egenskapene. Når man slipper løs ballen i enden av skuddet må kraften være tilpasset likt hver gang med en bue som gjør at ballen «ser» så mye som mulig av kurven på vei ned. Jo høyere bue, jo større flate er det for ballen å treffe når den kommer ned mot kurven. For at skuddet skal komme likt hver gang er det også viktig med balanse. Hvis ikke føttene dine er plassert riktig for optimal stabilitet (cirka skulder bredde og bøye knærne) så vil det være vanskeligere å ha god flyt gjennom skuddet. Her kommer også øye fot og øye hånd inn. Når du skal skyte så må blikket ditt være som limt mot kurven, siden man som oftest treffer der man skyter. Når blikket må være festet på kurven så må du ha god øye-fot koordinasjon for å passe på at beina peker mot kurven og er parallelle med hverandre. Man må også god øye-hånd koordinasjon slik at skuddet går av i en rett linje uten å anstrenge seg eller trenge å se på armene i det hele tatt. Når man skal ta et skudd vil det hjelpe deg med god romorientering, spesielt siden banen er såpass liten og det er fort gjort å stå utenfor banen. Du kan også kaste bort poeng om du ikke er klar over at du står på linja eller rett innenfor 3-poenglinjen.

 

Mekaniske momenter

Hvilke krefter virker på utøveren.

Tyngdekraften påvirker utøveren i størst grad. Det er den kraften som dytter utøveren ned og gjør at man må skape såpass stor kraft for å få ballen frem. Det vil lønne seg å skape så stor friksjon som mulig mellom hendene og ballen helt til rett før man slipper for at den skal ligge fast og stabilt i hendene dine.

Kraften som blir utrettet har retning rett ned (og motkraften er rett opp) når man henter kraft med motbevegelsen. Når man dytter ballen fra hendene skaper man en kraft skrått ut fra

Hvilken størrelse og retning har de kreftene som er virksomme?

 

 For at et grunnskudd skal treffe så mye som mulig må du skyte så likt som mulig hver gang. For at skuddet skal være likt er det noen få ting som er viktig å tenke på. Om du følger disse retningslinjene vil du fort få et bedre jevnt skudd.

1.      Håndleddet må alltid peke rett mot kurven, ballen går den veien hånda peker

2.      Når du går opp etter motbevegelsen skal det være helt stabilt, eventuelt om du hopper skal det være rett opp og ned igjen.

3.      Man burde skyte med en høy bue av to grunner. Grunn nummer 1 er at det er lettere å treffe når buen er høy, fordi det er mer å treffe når ballen kommer ovenfra.

.
 

Her kan du se at det er mer kurv å treffe fra en høyere vinkel.

 

 



Her er det «perfekte» skudd av beste skytter gjennom tidene i basketball Stephen Curry forklart på engelsk. Han vil være den optimale å se på om man vil treffe mye.

Over er en detaljert analyse gjort av sport science av hva som gjør at Stephen Curry treffer så mye som han gjør.
 

Hvis man skal sammenligne mitt grunnskudd mot Stephen Curry sitt så vil den største forskjellen være fysisk styrke i armene. Noe av det jeg sliter mest med er at jeg blir sliten i armene og håndleddet og får dårligere skudd etter hvert i kampen. En annen faktor er generell kontroll over ballen, Curry får den fort inn i riktig posisjon og rekker å få av skuddet før forsvareren rekker å komme i veien. I mens jeg ikke er like rask og må vente til jeg er på toppen av hoppet for å få nok kraft i skuddet. Når man hopper høyere er det mer som kan bli forskjellig fra skudd til skudd. Noe jeg gjør bra er at håndleddet alltid peker riktig, sånn at ballen ALLTID treffer kurven når jeg skyter. I tillegg til at jeg får en fint «backspin» på ballen som gjør at jeg også ofte treffer etter ballen har sprettet på kurven eller har truffet plata. Noe som ville fått mitt grunnskudd bedre ganske fort er om jeg får mer styrke i armstrekker så jeg kan ha høyere bue kontrollert.

 

 

 

 

 

Bevegelsesprinsippene

 

Motbevegelse og svikt

Det er mange situasjoner I basketball det vil lønne seg å bruke motbevegelse eller svikt. Når du går ned I hofte, kne og ankelledd for å hente sats. Dette gjør man både når man skal utfordre en lay-up eller et skudd I forsvar, og når man skal komme så høyt som mulig. Jo høyere du hopper, jo lettere blir det å holde seg unna motstanderen og å få høyere bue på ballen. Når man spiller forsvar har man også anledning til å bruke armene som motkraft med en liten bevegelse bakover, før du hever dem fort I det du hopper for å komme enda høyere.

 

Sentralbevegelse

De fleste bevegelser med ball I basket er sentralbevegelser. Når man spretter, skyter eller sentrer en pasning starter man å hente kraft fra strekkapparatet til beina, så går bevegelsen fra magen til brystet, til armene og helt ut til fingertuppene som sender ballen av gårde.

 

Stem 

Når man skal ta en lay-up har man bruk for stem. Man kommer ofte I høy hastighet etter et temposkifte mot kurven. Når man kutter mot kurven har man som regel en forsvarsspiller på seg og da gjelder det å komme høyest mulig. Så når du nærmer deg kurven bruker du først svikt og gjerne en motbevegelse, så tar du et stem og overfører kraften du har I retning fremover oppover istedenfor.

 

Stabilitet og  balanse

I basketball er essensielt å  ha balanse. Mister du balansen din, så vil du slite med å ha kontroll over ballen når du f. eks skyter ett grunnskudd, prøver å finte eller å kunne spille ordentlig forsvar I det hele og store. For å ha god balanse og være stabil  samtidig er fotarbeidet en stor faktor. Føttene pleier å være plassert ganske bredt for å ha så stor støtteflate som mulig, men ikke for bredt siden da vil det gå utover hvor fort du kan akselerere. Dette ser man mest I forsvar hvor man ofte går ned I beina I tillegg til brede bein for å få enda mer stabilitet. Når man spiller tett under kurven og motspilleren snur seg for å dytte seg inn med ryggen vil du bare bli dyttet bort med mindre du har riktig fotarbeid og stabilitet I muskelaturen.



 

(Lebron James har veldig bred fotstilling når han spiller forsvar).

 

Muskelkraften og forkortningshastighet

Muskelkraften I basketball kommer nesten bare fra eksplosivt muskelarbeid med høy forkortningshastighet. For eksempel I alle situasjonene du hopper både offensivt og defansivt, så må du ha høy forkortningshastighet eksplosivt for å komme høyt selvom det blir mindre kraft. I et grunnskudd gjelder det å få ballen opp og mot kurven fra hendene så fort som mulig kontrollert

 

 

 

Kilder: http://www.skiskyting.no/filestore/Trening/Skyteteknikk2.pdf

Asbjørn Gjerset, Treningslære, Gyldendal

Arbeidskravsanalyse og periodeplan i forberedelsesperiode før sesong <3



 

Arbeidskravsanalyse jeg har laget for en point guard basketball på collegenivå.



 

Ballkontroll

Når man er en point-guard så er din oppgave å få ballen fra forsvar til angrep, helst uten hjelp. Og får å gjøre det må man sprette ballen, noe som krever ballkontroll. Dette er en sammensetning av teknikk og koordinasjon med øye hånd/fot for å kunne se opp å ha oversikt over hvor medspillere er. Man må også ha rytme for å få en flyt i spillet ditt og det er rytmeskiftet som får deg forbi en motstander  

Psykiske krav

En point-guard skal på et vis lede laget, selv om han ikke er kaptein. Fordi det er den rollen som skal pushe tempoet til laget/holde igjen hvis alle ikke klarer å holde tempo i angrep. Det er også en point-guard sin oppgave å få satt opp ordentlige angrep og spillsystemer og skal passe på at alle er i riktig posisjon når man starter. Og får å klare dette må man kunne holde hodet kaldt og roe ned spillet selv om man er presset for å få oversikt, gi alle tid til å komme på plass og bruke de 24 sekunder man har til rådighet i angrep best mulig.

Samspillsferdigheter

Skal man lede et lag må man være i stand til å forstå alle lagkameratene og lese hva de kommer til å gjøre. Alle lag har forskjellige spillsystemer (plays), og det er greit nok for da vet alle på forhånd hva som skal gjøres. Men det er situasjoner uten systemer og da må man fortsatt kunne lese medspillerne sine, eventuelt på tidligere erfaring. Det er også vesentlig å spille konsistent, så medspillere forstår hva du planlegger å gjøre uten at det er for åpenbart for motstanderlaget.

 

 

Periodeplan frem mot sesong i 2. divisjon senior basketball



 

Progresjon

Målet med treningen er jo å forbedre meg. Derfor har jeg lagt opp til at jeg skal bli bedre I de tingene jeg sliter med I basket I den siste treningsperioden før seriestart. Derfor har jeg valgt å sette opp at jeg skal trene dobbelt om med to lag helt frem til de to siste ukene I planen. Så jeg kan få inn så mye teknikk og kondisjon som mulig før seriestart. Jeg tror også jeg vil føle litt fremgang i eksplosiv styrke i ben via spenst og akselerasjoner på første kamp. I tillegg til at jeg vil være litt mer stabil og holde et bedre balansepunkt enn før. Og med så mye teknikk og spillsystemtreninger vil teknikken min og spillforståelse/samspillet mitt med laget være så mye bedre at både jeg og trener legger lett merke til det. Spesielt hoppskudd merker man fort forbedring på i treffprosent.

belastning/tilpasning

Denne treningsperioden har jeg lagt en gradvis økning på belastningen ved å ha lenger varighet. Det ville vært lite gunstig å ha høyere intensitet med tanke på at den som regel alltid er relativt høy med tanke på at basketball er en veldig eksplosiv idrett. Målet med treningen er å spille best mulig i sesong og av den grunn starter jeg litt rolig i forberedelsesperioden til seriestart.

Men etter en uke med 4 økter som har høy intensitet. Etterfulgt av en uke med litt mindre for at kroppen skal ha tid til å restituere så den får tilpasset seg. Og fordi jeg måtte være fysisk uthvilt til laguttak. Etter dette så øker treningsmengden betraktelig. De to neste ukene er det fullt kjør med mange timer med mye intensitet. Dette er for å få gitt kroppen så mye belastning som mulig mens jeg enda kan. Siden nest siste uken har jeg valgt å trappe ned og slutte med å ha to treninger to ganger i uka, men en isteden. Dette er for at kroppen ikke skal bli overtrent etter to uker med hardkjør. Den siste uke har jeg Bare teknikktrening og øvelse på spillsituasjoner siden dette er mest relevant til kamp, og byttet styrke med restitusjons økt med bevegelighet for å slippe å bli støl/stiv på kampen.

Jeg har også valgt å legge styrketrening I ben lengst mulig unna hverandre med tanke på at det tar lengst tid å restituere. Og fått inn mye mage/core fordi høyden min gjør at jeg blir sett på som et svakt ledd i forsvar av motstandere så jeg trenger stabilitet for å stå imot når de spiller «inside» (nær kurven).

 periodisering

Jeg har lagt opp planen sånn at det går opp og ned I intensitet og uker med fokus på forskjellige muskelgrupper når det gjelder styrketrening. Jeg har også delt opp i uker og skrevet ned intensitet og antall timer per uke for å få oversikt over hvordan mye jeg trener hver uke og enklere se hvor mye belastning jeg får. Men jeg har hovedsakelig delt denne perioden opp i tre hoveddeler som er like store. Opptrapping som er de to første ukene med tilpassing til ny treningsmengde, Hard trening som er de to ukene i midten med mest belastning og nedtrapping som er de to siste ukene og direkte forberedelse til seriestart.

 kontroll

For å kontrollere fremgang treninga kan man f. eks. Be om konkrete tilbakemeldinger fra både trener og andre spillere. Og man vil også legge merke til at man kan ta en liten gradvis økning I både repetisjoner/varighet og belastning på styrketrening. En konkret måte å se fremgang kan være statistikk eller resultater fra konkurranser. En negativ ting ved å se på resultater kan være at det varierer enda mer når det er lagspill. Du kan f. eks få mindre spilletid eller få flere «assists» og spille bedre forsvar. Dette er noe som viser forbedring, men det kommer ikke nødvendigvis ikke opp på poengtavlen. For eksempel kan du ha hatt din beste kamp noensinne men laget likevel tape, eller at du spiller dårlig men laget fortsatt vinner.

Bloggoppgave om kravet til koordinasjon og teknikk i kurvball

 

Egenskaper som avgjør koordinasjonen din

-Balanse

Man skal plassere tyngden riktig i forhold til om man finter eller skal kutte forbi. Man skal også kunne finne balansen når man går fra full hastighet til å stå stille for å skyte. Skyter man uten balanse er det mye mindre sjanse for å treffe. Balanse er også viktig i forsvar når man står med 90 grader vinkel i beina og skal konstant være foran sin motstander eller komme seg forbi skjerminger på tærne.

-Romorientering i basket

Når man gjør «spin-moves» eller roterer i luften i layups er det et høyt krav til romorientering. Man må også alltid passe på hvor man står i forhold til grensene til banen siden den er ganske liten i bredden.

-Tilpasset kraftinnsats

Når man spretter ballen må man tilpasse kraften etter hvor fort man skal frem. Og når man tar hoppskudd eller lay-ups må man tilpasse kraften så den får en så høy bue at den ser så mye som mulig av kurven og forhåpentligvis treffe inni.

-Reaksjonsevne

Når det gjelder rebounds (returer) og mottak av pasninger er reaksjonsevnen viktig. Når det er rebounds må du først skjerme motspillere unna kurven og så reagere på hvilken vei den spretter. Og hvor fort du klarer å få skutt når forsvareren gir deg rom.

-Øye/fot og øye/hånd koordinasjon

I basket burde man kunne han kontroll på ballen uten å trenge å se på den. Det burde være automatikk i både skudd og kutter gjennom forsvar.

-Rytme

For å komme seg forbi andre må din rytme være raskere enn motstanderens. Og når man er forsvar skal rytmen matche angrepet sitt så mye som mulig. Hele laget må også ha en rytme når man er i angrep når man f. eks tar «give and go» eller svinger ballen rundt for å få et åpent skudd.

Teknikk er fysiske egenskaper, psykiske egenskaper og de egenskapene som har med koordinasjonene å gjøre. Og avgjøres av føring av ball, mottak, pasning og skudd/lay-up

Når det gjelder føring av ball skal du kunne føre ball skal man som guard kunne føre ball og se opp samtidig som man kontrollerer laget og gir beskjeder til angrepet uten vansker. Man må ha kaldt hode og ikke bli stresset av press så man ikke mister ballen. Man skal bare være nær ballen med fingertuppene og ikke håndflaten for mer presisjon og kraft.

I mottak når man får ballen skal man alltid stå i «triple threat» stilling som gjør at du kan både sprette ball, skyte eller sentre videre. Man skal også han tomlene mot pekende mot gulvet med hendene formet som kjegle med bare fingertuppene. Og med bøyde knær.

Når man gir pasning skal man bruke kraft helt fra beina og ut til hendene med vanlige brystpasninger. Og det er viktig å få en hard snap fra håndleddet og bruke lik kraft i begge hender.

I skudd så starter man fra beina og henter kraft. Så fører du ballen opp over hodet på den dominante hånden og releaser med svanehals-håndledd. Det er viktig at man ikke er nær ballen med håndflaten og at hånden og kroppen peker mot kurven. Man skal hoppe og lande så stille som mulig (lite bevegelse frem/tilbake eller høyre/venstre).

I lay-ups skal man ta sats med motsatt fot av den du du skal score med. Og så skal man la ballen rulle ut av håndlettet med en liten snap. Man skal ha ballen i to hender så lenge som mulig. Man kan også ha to-beinssats og da velger man hvilken hånd man vil legge ballen oppi med. Det skal være så kontrollert som mulig hele veien med både skudd og lay-ups.

24.09.2015

Hei jeg skal skrive litt om hva som kjennetegner god presentasjon i basket og hva som kreves av meg for å kunne forbedre denne presentasjonen.



For å være en god point-guard som er min posisjon på banen i basketball må man være:

-God til å kunne kommunisere med laget sitt, fordi det er point-guarden ofte kalt «floor general» som har ansvar å styre laget på banen. Nesten på lik linje som treneren.

-Han/hun må være flink til å sentre ballen for å gi åpne skudd eller når folk kutter mot kurven, noe som kan være veldig vanskelig. For oftest må man gi pasningen uten å se i retningen du sentrer.

-Kunne kontrollere ballens tempo i forhold til både sitt eget lag, det andre laget og tid igjen på klokka.

-Være god til å variere når man sentrer og når man angriper kurven. Enten med et jump stop, gå rett på kurv eller fake og sentre ut til en god skytter.

Kort oppsummert på man ha gode ferdigheter i å: fake, sentre, ha 1 mot 1 finter, kunne skyte på utsiden av 3-poenger linjen, kunne skyte frikast, bra forsvar og virkelig være en leder for laget.

Viktige punkter for å kunne forbedre meg som pointguard.

Være en 24-timers utøver som vil si at du ikke bare er en atlet på banen men gjør det som er best for å forbedre seg via kosthold, søvn og om man er i et konkurranseinnstilt vennemiljø. Er noe av det viktigste for å få så mye som mulig ut av arbeidet du legger inn.

For å forbedre meg må jeg også jobbe mye med grunnleggende ferdigheter som: Ballkontroll, skudd og pasninger. Dette er mye repetisjon og kan fort blir kjedelig men man kan aldri ha nok grunnleggende trening.

Spille mye med mye forskjellige folk så du lærer å samarbeide med alle type spillere

Trene 1 mot 1 mot andre som har samme posisjon som meg for å øve på å kunne score uavhengig av laget mitt.

Få så mye kamperfaring som mulig både ved å spille selv og se på andre for å lære seg hva som er lurest å gjøre i de forskjellige situasjonene. Som hva man gjør når hele det andre laget presser deg eller når det er lite tid igjen av kampen.

Trene på eksplosivitet, utholdenhet og styrke i kjernemuskulatur for å bli generelt atletisk spiller.

 

Kildene mine er: coach mark som er treneren min (vært med i NBA draft) og coachesclipboard.net

 

Til mine fenomenale lesere (Erik)

Jeg heter Jacob Shah og går på Ås videregående skole. Jeg er 16 år gammel og kommer fra Vinterbro. Verdens beste lærer i treningslære har bestemt at vi skal lage blogger om oss selv og idretten vi utøver, og legge ut innlegg knyttet til dette. Jeg tror jeg kommer til å lære mye nytt om basket og håper at andre kan finne nyttig info i det jeg skriver. Jeg knytter bloggen til Basketball.

11.09.2015


Hei bloggen jeg ville bare poste et bildet av meg og min bff victoria. Vi var i en norsktime og lærte KJEMPEMASSE! :D <3333

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Desember 2016 » September 2016
hits