Mekanisk/organisk analyse av et grunnskudd og bevegelsesprinsippene i forhold til Basketball

Et grunnskudd er en av de to vanligste teknikkene man scorer ml med i basketball (den andre er lay-up). I dette innlegget skal jeg foreta en organisk og mekanisk analyse av denne teknikken for f kunnskap om hvordan den egentlig utfres. Jeg skal se p hvilke normer som gjelder for at et grunnskudd skal vre s bra som mulig ved se p de aller beste og vurdere dem i forhold til meg selv. Til slutt skal jeg forklare bevegelsesprinsippene vi har i forhold til basketball

   FASEINNDELING

Man kan dele et grunnskudd i tre faser

1.      svikten/motbevegelsen: her starter du skuddet. Det frste du gjr er g ned i beina for f kraft til skuddet, samtidig som du fr bedre balanse til skuddet. Samtidig som du holder armen du skyter med bak ballen og den andre til sttte ved siden av.

2.      Den eksentriske fasen til beina: Her skal du bevege deg rett oppover med strak rygg. Hvis du ikke har balanse og beveger deg rett opp blir skuddet skeivt.

3.      releasen: N skal du fre skuddarmen din fra en 90 graders posisjon til bli helt utstrekt i retning av kurven som det er viktig holde blikket p. Nr du strekker ut armen er det viktig f med kraften fra beina for at buen til ballen skal bli s lang som mulig. Nr armen er strukket ut over hodet er det viktig at du bare holder ballen med fingrene og ikke hndflaten, fordi n skal du f backspin p ballen. Det er viktig at man fr ballen til spinne fordi da blir arbeidsveien til hnda lengre og det blir overfrt mer kraft til ballen. Backspin vil ogs gjre at ballen lettere gr inn i kurven om du ikke swisher men treffer kanten av kurven. (Ballen vil lettere g inn i kurven fordi den lander mykere eller blir dempet mer av kurven som gir litt etter pga. fjring, nr den har en rotasjon bakover).

 

Organiske momenter

Hvilke ledd er i bevegelse?

Bevegelsen i et grunnskudd starter i kneleddet nr man byer seg litt ned i en svikt. Etter kneleddet har blitt byd s byer man overkroppen litt frem og beveger kuleleddet i skulderen slik at skuddarmen har albuen rett foran brystet. Det andre skulderleddet beveger seg litt, men bare nok til hvile hnden p siden av ballen som en sttte. Samtidig som skuldrene beveger armene i riktig retning s byes albuene s du fr lagt fingertuppene til skuddarmen under ballen. Hndflaten kommer under ballen ved at du byer hndleddet bakover. N som du har riktig vinkel p albueleddet, og ballen ligger godt p fingertuppene med skuddhnden og den andre sttter godt p ballen gr man inn i fase 2.

N er ballen plassert riktig, du er kommet ned i svikten og skal opp. Igjen er det kneleddet som retter seg ut. S gr skulderleddene oppover s du fr en hy vinkel. Deretter strekkes ankelleddet og albueleddet samtidig ut for utvikle mest mulig kraft ved bruke kraften fra beina ut i ballen. Til slutt er fase 3 hvor ballen ruller bakover, ut av skuddhnda sine fingertupper nr hndleddet byes i retning av kurven.

I denne teknikken vil man fort slite med skyte likt hver gang om man ikke har tilstrekkelig med styrke i disse musklene (selv om man kan hente inn mye kraft fra beina med bra teknikk). Godt trent knestrekker vil ogs hjelpe deg med balanse og kraft i skuddet. Godt trent strekkapparat vil ogs hjelpe det er et hoppskudd, fordi du kommer hyere opp og fr bedre vinkel i forhold til kurven og motstandere. Bukmusklene og den lange ryggstrekker vil hjelpe deg. Fordi om kjernemuskulaturen din ikke er godt nok trent vil du slite med holde stabiliteten gjennom skuddet, og da blir ofte skuddet skeivt.

Imens kjernemuskulaturen(bukmusklene) og deltamusklene jobber mest for opprettholde stabilitet. S i disse musklene vil det lnne seg trene utholdende styrke (muskelfibertype I). I Motsetning til musklene i kne, albue, ankel og hndledd som m jobbe veldig eksplosivt for at man skal f utviklet nok kraft. Her vil det lnne seg trene frst maksimal og nr man har nok generell styrke, trene eksplosivt (muskelfibertype IIX og gradvis IIA).

 

Nr man skal ta et grunnskudd vil det ofte lnne seg holde pusten, litt p samme som nr man skyter i skiskyting. Du m innarbeide en puste- og avtrekksrutine som er slik at du trekker av i det du har pustet halvveis ut, og holder pusten et lite yeblikk (ca 2. sekunder) (Lars Hkonsen, B Skiskyttarlag 2006/2008). Det B sier gjelder ogs i basketball, bare at man som regel ikke er like andpusten i basketball som man er i skiskyting. Man har mye mer pauser og innbytter i basketball i motsetning til skiskyting som er en kontinuerlig utholdenhetsidrett. Men alle spillere utvikler seg en form for pusterutine som funker for dem selv, men de aller fleste vil si at de holder puste fra de har en svikt i beina til ballen har forlatt fingertuppene. Hy puls og at man er tung i pusten er en av hovedrsakene til at proffe spillere bommer (forsvaret er den strste rsaken).

 

Nervesystemet/ledningsnettet                                                                                                                 

Nr du ser en mulighet til ta et skudd s bruker du synet. Hjernen tolker det du ser og tar avgjrelsen at du skal sende elektriske signaler fra det sentrale nervesystemet fra hjernen, nedover ryggraden og ut til musklene. Da fr musklene beskjed om utfre teknikken, som til slutt skjer automatisk uten at du ikke skal behve fokusere p noe annet enn kurven. Det perifere nervesystemet har lite til ingenting med et grunnskudd gjre.

 

Bevegelsesprinsipper

Et grunnskudd starter med en motbevegelse for hente kraft til skuddet med beina plassert ganske relativt bredt for ha mest mulig stabilitet (om du ikke er stabil blir skuddet inkonsekvent). Etter motbevegelsen starter en sentralbevegelse fra magen og ut til fingertuppene. Etter motbevegelsen er resten av bevegelsene veldig eksplosivt med veldig hy forkortningshastighet.

 

Kordinative momenter

Hvilke kordinative egenskaper er sentrale

I et grunnskudd vil det hovedsakelig vre kraftinnsatsen din som er sentral av de kordinative egenskapene. Nr man slipper ls ballen i enden av skuddet m kraften vre tilpasset likt hver gang med en bue som gjr at ballen ser s mye som mulig av kurven p vei ned. Jo hyere bue, jo strre flate er det for ballen treffe nr den kommer ned mot kurven. For at skuddet skal komme likt hver gang er det ogs viktig med balanse. Hvis ikke fttene dine er plassert riktig for optimal stabilitet (cirka skulder bredde og bye knrne) s vil det vre vanskeligere ha god flyt gjennom skuddet. Her kommer ogs ye fot og ye hnd inn. Nr du skal skyte s m blikket ditt vre som limt mot kurven, siden man som oftest treffer der man skyter. Nr blikket m vre festet p kurven s m du ha god ye-fot koordinasjon for passe p at beina peker mot kurven og er parallelle med hverandre. Man m ogs god ye-hnd koordinasjon slik at skuddet gr av i en rett linje uten anstrenge seg eller trenge se p armene i det hele tatt. Nr man skal ta et skudd vil det hjelpe deg med god romorientering, spesielt siden banen er spass liten og det er fort gjort st utenfor banen. Du kan ogs kaste bort poeng om du ikke er klar over at du str p linja eller rett innenfor 3-poenglinjen.

 

Mekaniske momenter

Hvilke krefter virker p utveren.

Tyngdekraften pvirker utveren i strst grad. Det er den kraften som dytter utveren ned og gjr at man m skape spass stor kraft for f ballen frem. Det vil lnne seg skape s stor friksjon som mulig mellom hendene og ballen helt til rett fr man slipper for at den skal ligge fast og stabilt i hendene dine.

Kraften som blir utrettet har retning rett ned (og motkraften er rett opp) nr man henter kraft med motbevegelsen. Nr man dytter ballen fra hendene skaper man en kraft skrtt ut fra

Hvilken strrelse og retning har de kreftene som er virksomme?

 

 For at et grunnskudd skal treffe s mye som mulig m du skyte s likt som mulig hver gang. For at skuddet skal vre likt er det noen f ting som er viktig tenke p. Om du flger disse retningslinjene vil du fort f et bedre jevnt skudd.

1.      Hndleddet m alltid peke rett mot kurven, ballen gr den veien hnda peker

2.      Nr du gr opp etter motbevegelsen skal det vre helt stabilt, eventuelt om du hopper skal det vre rett opp og ned igjen.

3.      Man burde skyte med en hy bue av to grunner. Grunn nummer 1 er at det er lettere treffe nr buen er hy, fordi det er mer treffe nr ballen kommer ovenfra.

.
 

Her kan du se at det er mer kurv treffe fra en hyere vinkel.

 

 



Her er det perfekte skudd av beste skytter gjennom tidene i basketball Stephen Curry forklart p engelsk. Han vil vre den optimale se p om man vil treffe mye.

Over er en detaljert analyse gjort av sport science av hva som gjr at Stephen Curry treffer s mye som han gjr.
 

Hvis man skal sammenligne mitt grunnskudd mot Stephen Curry sitt s vil den strste forskjellen vre fysisk styrke i armene. Noe av det jeg sliter mest med er at jeg blir sliten i armene og hndleddet og fr drligere skudd etter hvert i kampen. En annen faktor er generell kontroll over ballen, Curry fr den fort inn i riktig posisjon og rekker f av skuddet fr forsvareren rekker komme i veien. I mens jeg ikke er like rask og m vente til jeg er p toppen av hoppet for f nok kraft i skuddet. Nr man hopper hyere er det mer som kan bli forskjellig fra skudd til skudd. Noe jeg gjr bra er at hndleddet alltid peker riktig, snn at ballen ALLTID treffer kurven nr jeg skyter. I tillegg til at jeg fr en fint backspin p ballen som gjr at jeg ogs ofte treffer etter ballen har sprettet p kurven eller har truffet plata. Noe som ville ftt mitt grunnskudd bedre ganske fort er om jeg fr mer styrke i armstrekker s jeg kan ha hyere bue kontrollert.

 

 

 

 

 

Bevegelsesprinsippene

 

Motbevegelse og svikt

Det er mange situasjoner I basketball det vil lnne seg bruke motbevegelse eller svikt. Nr du gr ned I hofte, kne og ankelledd for hente sats. Dette gjr man bde nr man skal utfordre en lay-up eller et skudd I forsvar, og nr man skal komme s hyt som mulig. Jo hyere du hopper, jo lettere blir det holde seg unna motstanderen og f hyere bue p ballen. Nr man spiller forsvar har man ogs anledning til bruke armene som motkraft med en liten bevegelse bakover, fr du hever dem fort I det du hopper for komme enda hyere.

 

Sentralbevegelse

De fleste bevegelser med ball I basket er sentralbevegelser. Nr man spretter, skyter eller sentrer en pasning starter man hente kraft fra strekkapparatet til beina, s gr bevegelsen fra magen til brystet, til armene og helt ut til fingertuppene som sender ballen av grde.

 

Stem 

Nr man skal ta en lay-up har man bruk for stem. Man kommer ofte I hy hastighet etter et temposkifte mot kurven. Nr man kutter mot kurven har man som regel en forsvarsspiller p seg og da gjelder det komme hyest mulig. S nr du nrmer deg kurven bruker du frst svikt og gjerne en motbevegelse, s tar du et stem og overfrer kraften du har I retning fremover oppover istedenfor.

 

Stabilitet og  balanse

I basketball er essensielt   ha balanse. Mister du balansen din, s vil du slite med ha kontroll over ballen nr du f. eks skyter ett grunnskudd, prver finte eller kunne spille ordentlig forsvar I det hele og store. For ha god balanse og vre stabil  samtidig er fotarbeidet en stor faktor. Fttene pleier vre plassert ganske bredt for ha s stor sttteflate som mulig, men ikke for bredt siden da vil det g utover hvor fort du kan akselerere. Dette ser man mest I forsvar hvor man ofte gr ned I beina I tillegg til brede bein for f enda mer stabilitet. Nr man spiller tett under kurven og motspilleren snur seg for dytte seg inn med ryggen vil du bare bli dyttet bort med mindre du har riktig fotarbeid og stabilitet I muskelaturen.



 

(Lebron James har veldig bred fotstilling nr han spiller forsvar).

 

Muskelkraften og forkortningshastighet

Muskelkraften I basketball kommer nesten bare fra eksplosivt muskelarbeid med hy forkortningshastighet. For eksempel I alle situasjonene du hopper bde offensivt og defansivt, s m du ha hy forkortningshastighet eksplosivt for komme hyt selvom det blir mindre kraft. I et grunnskudd gjelder det f ballen opp og mot kurven fra hendene s fort som mulig kontrollert

 

 

 

Kilder: http://www.skiskyting.no/filestore/Trening/Skyteteknikk2.pdf

Asbjrn Gjerset, Treningslre, Gyldendal

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Jacob

Jacob

18, Torsken

Bedre med en torsk i hnda enn ti p taket Ung og dristig Carpe diem Pain is temporary. Quitting lasts forever. Men are born to succeed, not to fail. Talent is a wonderful thing, but it won't carry a quitter. Never run from the enemy, tackle them

Kategorier

Arkiv

hits