Mekanisk/organisk analyse av et grunnskudd og bevegelsesprinsippene i forhold til Basketball

Et grunnskudd er en av de to vanligste teknikkene man scorer mål med i basketball (den andre er lay-up). I dette innlegget skal jeg foreta en organisk og mekanisk analyse av denne teknikken for å få kunnskap om hvordan den egentlig utføres. Jeg skal se på hvilke normer som gjelder for at et grunnskudd skal være så bra som mulig ved å se på de aller beste og vurdere dem i forhold til meg selv. Til slutt skal jeg forklare bevegelsesprinsippene vi har i forhold til basketball

   FASEINNDELING

Man kan dele et grunnskudd i tre faser

1.      svikten/motbevegelsen: her starter du skuddet. Det første du gjør er å gå ned i beina for å få kraft til skuddet, samtidig som du får bedre balanse til skuddet. Samtidig som du holder armen du skyter med bak ballen og den andre til å støtte ved siden av.

2.      Den eksentriske fasen til beina: Her skal du bevege deg rett oppover med strak rygg. Hvis du ikke har balanse og beveger deg rett opp blir skuddet skeivt.

3.      «releasen»: Nå skal du føre skuddarmen din fra en 90 graders posisjon til å bli helt utstrekt i retning av kurven som det er viktig å holde blikket på. Når du strekker ut armen er det viktig å få med kraften fra beina for at buen til ballen skal bli så lang som mulig. Når armen er strukket ut over hodet er det viktig at du bare holder ballen med fingrene og ikke håndflaten, fordi nå skal du få «backspin» på ballen. Det er viktig at man får ballen til å spinne fordi da blir arbeidsveien til hånda lengre og det blir overført mer kraft til ballen. «Backspin» vil også gjøre at ballen lettere går inn i kurven om du ikke «swisher» men treffer kanten av kurven. (Ballen vil lettere gå inn i kurven fordi den lander mykere eller blir dempet mer av kurven som gir litt etter pga. fjæring, når den har en rotasjon bakover).

 

Organiske momenter

Hvilke ledd er i bevegelse?

Bevegelsen i et grunnskudd starter i kneleddet når man bøyer seg litt ned i en svikt. Etter kneleddet har blitt bøyd så bøyer man overkroppen litt frem og beveger kuleleddet i skulderen slik at skuddarmen har albuen rett foran brystet. Det andre skulderleddet beveger seg litt, men bare nok til å hvile hånden på siden av ballen som en støtte. Samtidig som skuldrene beveger armene i riktig retning så bøyes albuene så du får lagt fingertuppene til skuddarmen under ballen. Håndflaten kommer under ballen ved at du bøyer håndleddet bakover. Nå som du har riktig vinkel på albueleddet, og ballen ligger godt på fingertuppene med skuddhånden og den andre støtter godt på ballen går man inn i fase 2.

Nå er ballen plassert riktig, du er kommet ned i svikten og skal opp. Igjen er det kneleddet som retter seg ut. Så går skulderleddene oppover så du får en høy vinkel. Deretter strekkes ankelleddet og albueleddet samtidig ut for å utvikle mest mulig kraft ved å bruke kraften fra beina ut i ballen. Til slutt er fase 3 hvor ballen ruller bakover, ut av skuddhånda sine fingertupper når håndleddet bøyes i retning av kurven.

I denne teknikken vil man fort slite med å skyte likt hver gang om man ikke har tilstrekkelig med styrke i disse musklene (selv om man kan hente inn mye kraft fra beina med bra teknikk). Godt trent knestrekker vil også hjelpe deg med balanse og kraft i skuddet. Godt trent strekkapparat vil også hjelpe det er et hoppskudd, fordi du kommer høyere opp og får bedre vinkel i forhold til kurven og motstandere. Bukmusklene og den lange ryggstrekker vil hjelpe deg. Fordi om kjernemuskulaturen din ikke er godt nok trent vil du slite med å holde stabiliteten gjennom skuddet, og da blir ofte skuddet skeivt.

Imens kjernemuskulaturen(bukmusklene) og deltamusklene jobber mest for å opprettholde stabilitet. Så i disse musklene vil det lønne seg å trene utholdende styrke (muskelfibertype I). I Motsetning til musklene i kne, albue, ankel og håndledd som må jobbe veldig eksplosivt for at man skal få utviklet nok kraft. Her vil det lønne seg å trene først maksimal og når man har nok generell styrke, trene eksplosivt (muskelfibertype IIX og gradvis IIA).

 

Når man skal ta et grunnskudd vil det ofte lønne seg å holde pusten, litt på samme som når man skyter i skiskyting. «Du må innarbeide en puste- og avtrekksrutine som er slik at du trekker av i det du har pustet halvveis ut, og holder pusten et lite øyeblikk (ca 2. sekunder)» (Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008). Det Bø sier gjelder også i basketball, bare at man som regel ikke er like andpusten i basketball som man er i skiskyting. Man har mye mer pauser og innbytter i basketball i motsetning til skiskyting som er en kontinuerlig utholdenhetsidrett. Men alle spillere utvikler seg en form for pusterutine som funker for dem selv, men de aller fleste vil si at de holder puste fra de har en svikt i beina til ballen har forlatt fingertuppene. Høy puls og at man er tung i pusten er en av hovedårsakene til at proffe spillere bommer (forsvaret er den største årsaken).

 

Nervesystemet/ledningsnettet                                                                                                                 

Når du ser en mulighet til å ta et skudd så bruker du synet. Hjernen tolker det du ser og tar avgjørelsen at du skal sende elektriske signaler fra det sentrale nervesystemet fra hjernen, nedover ryggraden og ut til musklene. Da får musklene beskjed om å utføre teknikken, som til slutt skjer automatisk uten at du ikke skal behøve å fokusere på noe annet enn kurven. Det perifere nervesystemet har lite til ingenting med et grunnskudd å gjøre.

 

Bevegelsesprinsipper

Et grunnskudd starter med en motbevegelse for å hente kraft til skuddet med beina plassert ganske relativt bredt for å ha mest mulig stabilitet (om du ikke er stabil blir skuddet inkonsekvent). Etter motbevegelsen starter en sentralbevegelse fra magen og ut til fingertuppene. Etter motbevegelsen er resten av bevegelsene veldig eksplosivt med veldig høy forkortningshastighet.

 

Kordinative momenter

Hvilke kordinative egenskaper er sentrale

I et grunnskudd vil det hovedsakelig være kraftinnsatsen din som er sentral av de kordinative egenskapene. Når man slipper løs ballen i enden av skuddet må kraften være tilpasset likt hver gang med en bue som gjør at ballen «ser» så mye som mulig av kurven på vei ned. Jo høyere bue, jo større flate er det for ballen å treffe når den kommer ned mot kurven. For at skuddet skal komme likt hver gang er det også viktig med balanse. Hvis ikke føttene dine er plassert riktig for optimal stabilitet (cirka skulder bredde og bøye knærne) så vil det være vanskeligere å ha god flyt gjennom skuddet. Her kommer også øye fot og øye hånd inn. Når du skal skyte så må blikket ditt være som limt mot kurven, siden man som oftest treffer der man skyter. Når blikket må være festet på kurven så må du ha god øye-fot koordinasjon for å passe på at beina peker mot kurven og er parallelle med hverandre. Man må også god øye-hånd koordinasjon slik at skuddet går av i en rett linje uten å anstrenge seg eller trenge å se på armene i det hele tatt. Når man skal ta et skudd vil det hjelpe deg med god romorientering, spesielt siden banen er såpass liten og det er fort gjort å stå utenfor banen. Du kan også kaste bort poeng om du ikke er klar over at du står på linja eller rett innenfor 3-poenglinjen.

 

Mekaniske momenter

Hvilke krefter virker på utøveren.

Tyngdekraften påvirker utøveren i størst grad. Det er den kraften som dytter utøveren ned og gjør at man må skape såpass stor kraft for å få ballen frem. Det vil lønne seg å skape så stor friksjon som mulig mellom hendene og ballen helt til rett før man slipper for at den skal ligge fast og stabilt i hendene dine.

Kraften som blir utrettet har retning rett ned (og motkraften er rett opp) når man henter kraft med motbevegelsen. Når man dytter ballen fra hendene skaper man en kraft skrått ut fra

Hvilken størrelse og retning har de kreftene som er virksomme?

 

 For at et grunnskudd skal treffe så mye som mulig må du skyte så likt som mulig hver gang. For at skuddet skal være likt er det noen få ting som er viktig å tenke på. Om du følger disse retningslinjene vil du fort få et bedre jevnt skudd.

1.      Håndleddet må alltid peke rett mot kurven, ballen går den veien hånda peker

2.      Når du går opp etter motbevegelsen skal det være helt stabilt, eventuelt om du hopper skal det være rett opp og ned igjen.

3.      Man burde skyte med en høy bue av to grunner. Grunn nummer 1 er at det er lettere å treffe når buen er høy, fordi det er mer å treffe når ballen kommer ovenfra.

.
 

Her kan du se at det er mer kurv å treffe fra en høyere vinkel.

 

 



Her er det «perfekte» skudd av beste skytter gjennom tidene i basketball Stephen Curry forklart på engelsk. Han vil være den optimale å se på om man vil treffe mye.

Over er en detaljert analyse gjort av sport science av hva som gjør at Stephen Curry treffer så mye som han gjør.
 

Hvis man skal sammenligne mitt grunnskudd mot Stephen Curry sitt så vil den største forskjellen være fysisk styrke i armene. Noe av det jeg sliter mest med er at jeg blir sliten i armene og håndleddet og får dårligere skudd etter hvert i kampen. En annen faktor er generell kontroll over ballen, Curry får den fort inn i riktig posisjon og rekker å få av skuddet før forsvareren rekker å komme i veien. I mens jeg ikke er like rask og må vente til jeg er på toppen av hoppet for å få nok kraft i skuddet. Når man hopper høyere er det mer som kan bli forskjellig fra skudd til skudd. Noe jeg gjør bra er at håndleddet alltid peker riktig, sånn at ballen ALLTID treffer kurven når jeg skyter. I tillegg til at jeg får en fint «backspin» på ballen som gjør at jeg også ofte treffer etter ballen har sprettet på kurven eller har truffet plata. Noe som ville fått mitt grunnskudd bedre ganske fort er om jeg får mer styrke i armstrekker så jeg kan ha høyere bue kontrollert.

 

 

 

 

 

Bevegelsesprinsippene

 

Motbevegelse og svikt

Det er mange situasjoner I basketball det vil lønne seg å bruke motbevegelse eller svikt. Når du går ned I hofte, kne og ankelledd for å hente sats. Dette gjør man både når man skal utfordre en lay-up eller et skudd I forsvar, og når man skal komme så høyt som mulig. Jo høyere du hopper, jo lettere blir det å holde seg unna motstanderen og å få høyere bue på ballen. Når man spiller forsvar har man også anledning til å bruke armene som motkraft med en liten bevegelse bakover, før du hever dem fort I det du hopper for å komme enda høyere.

 

Sentralbevegelse

De fleste bevegelser med ball I basket er sentralbevegelser. Når man spretter, skyter eller sentrer en pasning starter man å hente kraft fra strekkapparatet til beina, så går bevegelsen fra magen til brystet, til armene og helt ut til fingertuppene som sender ballen av gårde.

 

Stem 

Når man skal ta en lay-up har man bruk for stem. Man kommer ofte I høy hastighet etter et temposkifte mot kurven. Når man kutter mot kurven har man som regel en forsvarsspiller på seg og da gjelder det å komme høyest mulig. Så når du nærmer deg kurven bruker du først svikt og gjerne en motbevegelse, så tar du et stem og overfører kraften du har I retning fremover oppover istedenfor.

 

Stabilitet og  balanse

I basketball er essensielt å  ha balanse. Mister du balansen din, så vil du slite med å ha kontroll over ballen når du f. eks skyter ett grunnskudd, prøver å finte eller å kunne spille ordentlig forsvar I det hele og store. For å ha god balanse og være stabil  samtidig er fotarbeidet en stor faktor. Føttene pleier å være plassert ganske bredt for å ha så stor støtteflate som mulig, men ikke for bredt siden da vil det gå utover hvor fort du kan akselerere. Dette ser man mest I forsvar hvor man ofte går ned I beina I tillegg til brede bein for å få enda mer stabilitet. Når man spiller tett under kurven og motspilleren snur seg for å dytte seg inn med ryggen vil du bare bli dyttet bort med mindre du har riktig fotarbeid og stabilitet I muskelaturen.



 

(Lebron James har veldig bred fotstilling når han spiller forsvar).

 

Muskelkraften og forkortningshastighet

Muskelkraften I basketball kommer nesten bare fra eksplosivt muskelarbeid med høy forkortningshastighet. For eksempel I alle situasjonene du hopper både offensivt og defansivt, så må du ha høy forkortningshastighet eksplosivt for å komme høyt selvom det blir mindre kraft. I et grunnskudd gjelder det å få ballen opp og mot kurven fra hendene så fort som mulig kontrollert

 

 

 

Kilder: http://www.skiskyting.no/filestore/Trening/Skyteteknikk2.pdf

Asbjørn Gjerset, Treningslære, Gyldendal

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Jacob

Jacob

18, Torsken

Bedre med en torsk i hånda enn ti på taket Ung og dristig Carpe diem Pain is temporary. Quitting lasts forever. Men are born to succeed, not to fail. Talent is a wonderful thing, but it won't carry a quitter. Never run from the enemy, tackle them

Kategorier

Arkiv

hits